En poetisk fortelling om det å være unge, føle seg. annerledes og finne et felleskap. Fortellingen publiseres som lydbok før den kommer i papirutgave. Dato for lansering er ikke satt.

“Når det gjelder temaet om følelsen av aleinehet og utenforskap og det å føle seg annerledes / så kjenner jeg meg svært godt igjen. Og også jeg tok tilflukt i en slags kunstnerrolle som legitimerte annerledesheten. Jeg satt og malte på rommet mitt når de andre gikk på fest.”

Sitat fra boken:

“Det er dette øyeblikket. Jeg står i lyskrysset i Rådhusgata en eller annen gang i løpet av 1979. Jeg venter på grønt lys, og ser over mot Kvinnehuset, den litt slitte gustengule bygningen like ved Børsen og midt i datidens prostitusjonstrøk. Litt bortgjemte brune kafeer og skipsbutikken Telle. Vinmonpolet ligger noen bygninger bortenfor og vi har den brune restaurant Guldfisken i bånn av huset vårt. Og så, denne plutselige tanken. Sett at Kvinnehuset ikke finnes, hvordan ville livet mitt være da? Jeg kjenner denne følelsen av å være helt lost noen sekunder, fortapt, hjemløs. Følelsen skremmer meg. Det er dette fullstendig utenkelig at Kvinnehuset ikke finnes”.

"Du leser så rolig og fint. Derfor er det veldig godt å høre på. Stemmen din er god. Fortellingen din er velkomponert - fra du er 14 til du er noen og tyve. Du går att og fram i tid på en måte som fungerer veldig godt i å forstå din lesbiske oppvåkning. Ved å gå tilbake finner du en veldig god form. 

Så går du enda lengre tilbake, til denne Elida. Det er et formspråk som fungerer svært godt med mange tilbakegrep og noen frampek og som vekker lytternes/leserens interesse. 

sitat fra boken ( finne annet sitat) :

“ Så godt du skriver og så fint du leser! Jeg hørte hele kapittelet i går og jeg tenkte straks at jeg vil høre mer. Jeg tror det er så bra fordi det er gjenkjennelig. Det er personlig og dels privat, men hva skal jeg si, identifiserbart. Og morsomt og veldig varmt skrevet.”

Informasjon om forlag og lansering kommer senere.