Jeg er født i 1954 og vokste opp Hammerfest. Som 13- åring fikk jeg mitt første kamera, et Kodak bokskamera. Inspirert av kunstnere som Kåre Kivijervi, Diane Arbus og Dorotha Lange, begynte jeg å fotografere og fremkalle bilder i mørkerom. Den viktigste grunnen til at jeg konfirmerte meg var at jeg da ville få et Yashica speilreflekskamera i gave, et kamera jeg alltid hadde det med meg, også når jeg gikk turer i fjellene på Kvaløya.

​

Den arktiske naturen har preget min interesse for å fange inn landskap i bilder. Jeg har også vært opptatt av å fotografere mennesker i mitt nærmiljø. Senere i livet mitt har jeg bodd mange år i sør og øst-Asia og fotoapparatet har fortsatt å være min inngang til å forsøke å forstå andre menneskers, i særdeleshet kvinner og barns, livsverdener.
 

I perioden 1974-1980 dokumenterte jeg mitt eget og mine venners liv som lesbiske feministiske aktivister, en aktivisme som sprang ut fra kvinnekollektiver og miljøet på Kvinnehuset i Oslo. I dag har jeg en stor samling svart / hvitt fotografier fra denne perioden som dokumenterer vennene mine, aktiviteten, og miljøet på Kvinnehuset og de mange demonstrasjonene/ aksjonene vi både arrangerte og deltok i. 

I 1975 ble jeg del av performancegruppen Seriøsgruppa som utviklet seg til det kvinnelige kunstnerkollektivet Sfinxa (1976-1979).

I overkant av 300 fotografier fra arkivet (kunstamlingen) er del av boken «Vi spiste, sov og drakk feminisme» som utgis på Sfinxa Forlag i september 2020. Samtidig debuterer jeg på Høstutstillingen med fotografiet "Støtt de lesbiske i Kina og Albania". 
 

Jeg ser nå på samlingen min med et nytt blikk, og skriver fortellinger om å være ung i en grensesprengende tid med utgangspunkt i bildene mine fra syttitallet. Jeg er tilbake der jeg var som ung, jeg tar igjen svart hvitt bilder med et analogt kamera og jeg skriver.